Jeg og et par venninner var på Mesna Islandshestesenter, en vakker dag i september.

Se for deg en fargerik skog som ser ut til å komme rett ut av en eventyrbok. Orange, røde, gule trær; knallrøde bær på bakken, perfekt rideunderlag på stiene. Bekker så klare at du ser steinene på bunnen, gjennom vannet. Sola skinner og det blåser en varm vind. Under deg har du et topp eksemplar av en islandshest; framadgående, positiv, følsom. Den voldsomme manen blafrer i vinden, når vi tølter av gårde; han er stø som ingen ting annet!

Jeg er kanskje en dressurrytter først og fremst, men friheten av å ri på tur, på en tipp topp hest er meditasjon for sjelen. Bare det å oppleve naturen gjennom hestens sanser, gjør at opplevelsen blir så mye sterkere.

Man kan ikke annet enn å være ydmyk og takknemlig 🙂