Noe av det aller fineste jeg ser som dressurtrener er øyeblikkene hvor alt bare klaffer. Hesten går i balanse, tråkker godt innunder seg, løfter ryggen, er myk i munnen og følsom for rytterens beskjeder. Likeledes sitter rytteren i en god balanse hvor sitteknoker, kjerne, sjenkler, overkropp og hender er en myk enhet, og ekvipasjen beveger seg i harmoni med hverandre. Med tydelige, bevisste signaler snakker hest og rytter sammen, og skaper en dans hvor begge respekterer hverandre, og leser hverandres myke bevegelser. Når disse øyeblikkene oppstår er det fantastisk både for rytter, hest og trener!

 

 

For en uke siden hadde jeg en time med Charlotte som red dølen Lille Blå for første gang. Lille Blå er en flott, blåskimmel hoppe – med spennende bevegelser og morsom personlighet. Hun er følsom – litt fra naturens side, men også gjennom bevisst trening. Det var derfor rørende å se hvordan hun og Charlotte kommuniserte seg i mellom. Charlotte er en rytter med en meget god rytterfølsomhet og bevissthet av egen sits. Dette gjør det enkelt for meg som trener å be henne gjøre små endringer ved behov, for da er det kun den ene tingen som endres på og ikke tusen andre ting i tillegg J

Jeg velger å løfte frem en liten del av treningsøkten denne dagen – for jeg opplever at det jeg skal beskrive er noe mange opplever fra tid til annen, og ønsker hjelp til. Jeg ønsker å understreke at dette var første gangen Charlotte red Lille Blå, og at utfordringen de møtte ikke er representativt for den treningen av Lille Blå.

Ved et tidspunkt følte Charlotte at Lille Blå var noe tyngre på høyre volte. Hun kjente det ved at Lille Blå ”stakk ut” venstre skulder, og var dermed vanskeligere å holde på høyre volte enn venstre. Istedenfor å skylde på hesten, rytteren eller eksterne situasjoner, ønsket jeg å ha fokus på hva det var hesten trengte fra Charlotte på dette tidspunktet.  For ofte kan det være noe annet enn hva rytteren umiddelbart tror!

Charlotte fikk litt tid til å kjenne etter, og virkelig observere hva det var Lille Blå gjorde, og selv tenke igjennom hvordan hun kunne endre på sin sits eller beskjeder, for at de sammen kunne ri en kulerund volte uten strev. Det som skjedde var noe som fikk meg til å smile bredt og tenke, ”Dette er grunnen til at jeg er ridelærer! ”. Charlotte beholdt sin høyre voltesits (kort fortalt, hvor henne indre sitteknoke er skjøvet noe frem, samtidig som overkroppen er rolig vridd mot høyre), og endret kun på vekten i den indre sitteknoken. Dette gjør at hesten flyttet sin vekt noe innover, og gikk dermed i balanse på volten. Og de kraftfulle stegene som kom ut av en flott dølahest i balanse er noe en rytter aldri glemmer. For følelsen av styrke, mykhet, balanse og kommunikasjon – det er disse stegene vi ryttere (og trenere!) lever for! Dressurridning er en estetisk sport – og Charlotte og Lille Blå er levende bevis på nettopp dette!

———————————

 Dette var kun ett eksempel på hvordan bruk av sete, vekt og balanse kan brukes til trening i dressur. Og som du kan tenke deg, så er det helt utrolig hvor små endringer som skal til for å komme litt videre i treningen sin.

Ønsker DU å komme litt videre i treningen med hesten din? Meld deg på neste workshop jeg har, og/eller ta kontakt med meg!