Jeg vil si at ridning er en sport som handler like mye om kommunikasjon, rytterfølelse og kroppskontroll som om teknikk. Kanskje egentlig mer, når jeg tenker meg om! Mange ryttere har kjent på det øyeblikket hvor alt føles fastlåst – hesten svarer ikke som ønsket, øvelsen vi har øvd på i ukevis fungerer plutselig ikke, og følelsene begynner å bygge seg opp. Kanskje kjenner du irritasjonen stige, pusten blir kortere, og du mister kontakten både med kroppen din og med hesten du sitter på.
Men hva skjer egentlig i disse øyeblikkene? Og hva kan du gjøre når følelsene tar overhånd?
Dette blogginnlegget handler om rytteren som menneske – og hvordan vårt indre følelsesliv påvirker både kommunikasjonen, tilliten og samarbeidet med hesten.
Når følelsene tar styringen
Ridning er unikt på den måten at du ikke bare har med deg selv å gjøre – du samarbeider med et levende, sansende vesen. Hesten merker alt: energien din, pusten, kroppsspråket og de små, subtile signalene du sender uten å være klar over det.
Når frustrasjon, sinne eller selvkritikk tar over, endres alt. Sitsen blir hardere, hjelperne utydelige, pusten kortere. I stedet for å kommunisere med hesten, begynner vi ofte – uten å mene det – å kreve.
Det betyr ikke at du er en «dårlig rytter». Det betyr at du er menneskelig. Men det krever at du blir bevisst på når du mister tilstedeværelsen din – og har verktøy for å hente deg inn igjen.
Et pusterom for deg – og for hesten
Som instruktør hender det at jeg ser det lenge før rytteren selv merker det: små signaler i kroppsspråk, en anspent nakke eller armer, en stram munn. Deretter en generelt stivere sits.Hesten responderer ofte først. Kanskje stopper den opp, blir urolig i munnen, eller får vanskelig for å finne rytmen.
Om dette skjer kan det være jeg ber rytteren om å skritte noen minutter, slippe tøylene la meg leie hesten mens hun nullstiller seg. Slik får hun tid til å trekke pusten rolig, lukke igjen øynene om hun trenger det, finne tilbake til roen i kroppen. Sin egen balanse.
Disse minuttene handler om å vende oppmerksomheten innover. Puste. Kjenne på kroppen. Gi følelsene rom uten å dømme dem. Først da kan du finne tilbake til klarheten og tilstedeværelsen som hesten trenger fra deg.
For at du som rytter skal kunne lese hestens behov og samarbeide på et dypt nivå, må hodet være klart. Du må være der – ikke i frustrasjonen over gårsdagens ridetime, ikke i bekymringene fra jobben, men her og nå, sammen med hesten.
Hesten som speil
Jeg pleier å si at hesten er den mest ærlige treneren du noen gang kommer til å ha. Den møter deg nøyaktig der du er – følelsesmessig og mentalt.
Ofte når hesten «ikke gjør som du vil», handler det ikke om ulydighet, men om misforståelser eller manglende klarhet. Eller ganske enkelt at ditt indre tempo ikke stemmer med hestens rytme.
Her er det viktig å huske:
- Hesten er et levende vesen med sin egen personlighet.
- Den ønsker som regel å samarbeide.
- Den responderer best når du er tydelig, rettferdig og følelsesmessig balansert.
Når rytteren blir frustrert, forstyrrer vi ofte hesten midt i dens forsøk på å forstå og respondere. Den begynner da å tvile, mister selvtilliten – og vi får en negativ spiral av frustrasjon på begge sider.
Når dagen ikke er dagen
Noen dager stemmer det bare ikke. Travarbeidet går bra, men galoppen føles tung og vanskelig. Eller hesten er litt ufokusert. Eller du selv er.
Da er det lov å spørre seg:
«Er dette egentlig dagen å terpe på galoppen?»
Noen ganger er svaret nei.
Og da er det faktisk både klokt og rettferdig å velge noe annet. Kanskje er det en dag for en rolig tur, litt fri longering, eller bare samvær uten press. Det ER også lov å gå av hesten og leie den i fem minutter og gi dere begge litt pause. <3
Å respektere at både du og hesten har «off days» er ikke et tegn på svakhet – det er et tegn på modenhet og forståelse.
Når frustrasjonen handler om mer enn ridning
Ofte er ikke frustrasjonen du kjenner egentlig rettet mot hesten. Den kan komme fra noe helt annet – noe som skjer i livet ditt utenfor ridebanen.
Kanskje er du stresset, lei, overveldet, eller rett og slett trist. Hesten fanger opp dette øyeblikkelig.
Jeg husker selv da jeg var 19 år gammel, og foreldrene mine gikk gjennom et samlivsbrudd. Jeg hadde min dressurhest Napoleon på den tiden, men jeg merket fort at jeg ikke var i stand til å være den rytteren han trengte akkurat da. Det var så mye vi ikke fikk til over en lengre periode, og det tok meg en stund å forstå at min egen hjemmesituasjon var årsaken.
Jeg fortalte treneren min at jeg kom til å ta noen ukers «dressurfri». I stedet red jeg lange turer i skogen. Det var det mest rettferdige – både for meg, for hesten og for treneren.
Noen ganger er det beste du kan gjøre, å ta et steg tilbake for å finne tilbake til roen i deg selv.
Mental klarhet som del av ridningen
Mental klarhet handler ikke om å undertrykke følelser.
Det handler om å se dem, forstå dem og slippe dem – slik at du kan være fullt til stede med hesten din.
Spør deg selv:
- Hva føler jeg egentlig nå?
- Hvor i kroppen kjenner jeg det?
- Har denne følelsen egentlig med hesten å gjøre – eller med noe annet?
- Hva ville hesten trengt fra meg akkurat nå?
Når du begynner å stille disse spørsmålene, skjer det noe magisk: du blir mer bevisst, mer tålmodig, og hesten begynner å speile den nye roen din.
Hesten som din læremester
Mange ryttere ser på hesten som en partner i sporten – men få ser hvor dyp læring det ligger i relasjonen.
Hesten kan lære deg:
- Tålmodighet
- Selvkontroll
- Tilstedeværelse
- Evnen til å lede uten å presse
- Tillit – både til deg selv og til andre
Når du oppdager at hesten faktisk speiler ditt indre, åpner det en helt ny verden av forståelse.
Når du kjenner frustrasjonen komme – steg for steg
- Stopp.
Ta et par dype pust.
Anerkjenn følelsen – ikke døm den. - Skritt litt.
Kjenn pusten falle på plass.
Hesten får også tid til å nullstille seg. - Still deg selv spørsmål:
- Hva skjedde rett før jeg ble frustrert?
- Hva ønsket jeg at hesten skulle gjøre – og var jeg tydelig nok?
- Hva er mitt egentlige behov akkurat nå? (Kontroll, mestring, forståelse?)
- Velg på nytt.
Når du kjenner roen begynne å komme tilbake, bestem deg for hvordan du vil fortsette.
Kanskje du avslutter der. Kanskje du prøver igjen – men fra et nytt sted mentalt.
Refleksjon: Hvem er du som rytter – når ingen ser på?
Det er lett å vise ro og balanse når alt går bra.
Men hvem er du når det ikke gjør det?
Hvordan snakker du til deg selv da?
Hva sier du om hesten din?
Hvilken energi bringer du inn i samarbeidet?
Det er i de øyeblikkene – midt i frustrasjonen – at du virkelig lærer hvem du er som rytter.
Små daglige handlinger for mer emosjonell balanse
For å bygge mental styrke og selvinnsikt i ridningen, kan du trene litt på dette også utenfor stallen:
- Pustetrening: 3–5 minutter rolig pust før du rir.
- Bevisst refleksjon: Etter hver rideøkt – skriv kort ned hvordan du følte deg, ikke bare hvordan økten gikk.
- Mentalt anker: Finn et ord som minner deg på ro (f.eks. “tillit” eller “kontakt”) og bruk det under ridning.
- Ritual før ridning: Legg igjen dagens stress utenfor stallen. Visualisér at du går inn i et rom av tilstedeværelse. Vær i kontakt med din egen kropp før du stiger opp på hesten. Kjenn bakken under føttene dine, og pust rolig ned i lungene for å være klar for å ri.
Refleksjonsspørsmål til deg
- Hva er ditt første tegn på at følelsene begynner å ta over når du rir?
- Hvordan reagerer hesten din i de øyeblikkene?
- Hva hjelper deg mest med å hente deg inn igjen?
- Hvilke deler av livet ditt utenfor stallen påvirker deg som rytter?
- Hvordan kan du bruke hesten som en læremester i å håndtere egne følelser?
Avslutning – å være rytteren hesten din trenger
Ridning handler ikke bare om teknikk, øvelser og prestasjon.
Det handler om samarbeid mellom to levende vesener.
Når du klarer å møte deg selv med ærlighet, tålmodighet og respekt – kan du møte hesten på samme måte.
Så neste gang frustrasjonen bobler, husk dette:
Det viktigste du kan gjøre for hesten din, er å ta et øyeblikk for deg selv. Puste. Nullstille. Finne tilbake til roen.
For i det øyeblikket du gjør det, blir du rytteren hesten din trenger – og fortjener.
