Hvordan en rytter rir overgangene sine røper mye om treningen til både rytteren og til hesten. Hvor nøye er de planlagt? Er de trent på i det hele tatt? Er overgangene et steg som gir hesten og rytteren en “pause” fra treningen?

Overganger er kjent for å være vanskelige å ri. Og med “ri” mener jeg: Ri hesten i form, fra setet. Beholde bakparten og ryggens aktivitet gjennom hele overgangen, og dét med en rytter som sitter i balanse og er klar til det som kommer. (Dvs. at hun ikke “slutter å ri” med én gang trav er blitt skritt, f.eks. )

 

Hva skal til?

Som med mye annet, ser jeg en fordel i å se øvelsen som en helhet, og deretter “dele den opp” for å trene på elementene som sammen skaper øvelsen.

Si at du skal ri en overgang fra trav ned til skritt. Dette er helheten.

Oppdelingen blir som følger: 1) Arbeidstrav 2) Samlet trav 3) Selve overgangen 4) Skritt. 

La oss se nærmere på det jeg ofte ser at trenger mer fokus – og tålmodighet.

Nemlig disse tre: 2) Samlet trav 3) Selve overgangen 4) Skritt.

 

Hvordan ri overgangen fra trav til skritt

Hesten vil (mest sannsynlig) ikke gå i en korrekt form av seg selv i overgangen, med mindre du som rytter rir den i form. Allerede når du begynner å samle traven, må ditt hovedfokus være at du beholder bakparten innunder. Ikke bare “Ok, nå er bakparten innunder, så nå kan jeg gå videre og glemme bakparten”, men: “Ok, nå er bakparten innunder, – og jeg og hesten er i stand til å beholde bakparten innunder mens vi samtidig er klare til å samle oss foran). Dette fokuset er meget viktig. Er ikke dette på plass, så vil overgangen du så sårt ønsker deg aldri komme.

Her er oppskriften din: (Ta det med en liten klype salt, da enkelte hester krever tilpasning) Oppskriften er laget slik at du legger lag på lag. Når 1 er på plass, legger du på 2 i tillegg til 1, osv.

1. Forberedelse. Vær rundt hesten med undersjenklene – for å presisere: Ikke én gang, men gjennom hele overgangen – nettopp for å sikre at bakparten er med. (Blir ikke hesten mer aktiv med bakparten når du er rundt den med sjenklene – er det HER du må trene mer 🙂 )
2. Samling. Hesten vil oppleves som noe rund når han er mer aktiv med bakparten og løfter ryggen som følge av det. Nå er du klar for å samle hesten. Alle hester er forskjellige, men se hvordan hesten reagerer på at du skyver oversjenklene dine inn og noe fremover (samtidig som undersjenklene holder bakparten på plass). Husk at bakparten må ha mer engasjement for å kunne “sette seg” ned til skritt – den skal senke bakparten for å klare dette, ikke løpe fortere.
3. Individuelle tilpasninger. Neste steg er at du puster rolig ut, og samtidig setter deg noe tyngre på skambeinet. Noen hester vil allerede ønske å gå ned til skritt på dette tidspunktet – andre vil reagere bedre på denne teknikken heller enn samling med oversjenkler. Dette er tidspunktet for deg å observere og lære av hesten du rir, slik at du kan gjøre nødvendige tilpasninger.
4. Selve overgangen. Til slutt, dersom det er nødvendig – lukker du rolig igjen hånden. (Ikke dra tøyklen tilbake, ikke nøkk, men lukk rolig igjen hånden.) Dersom du har ventet med å komme hit til de andre stegene er på plass, vil du oppleve at hesten bruker ryggen og tråkker innunder seg når den rolig går ned til skritt. Merk: For å få en “perfekt” overgang er det også viktig at rytteren er bevisst tidspunktet for når du ber hesten gå ned til skritt. Dette temaet vil bli beskrevet i en senere artikkel.
5. Ri frem i skritt. Vær fremdeles rundt hesten med undersjenklene slik at bakparten er med og ryggen jobber, og du har en myk kontakt med hestens munn. Her åpner du opp hånden noe for å slippe hesten noe frem, men ikke så mye at du mister all kontakt. Du letter også trykket med sete og oversjenkel (Ellers ber du hesten om å bremse enda mer og du får kanskje en  trav-holdt-overgang!).
6. Gratulerer, du har ridd en overgang fra samlet trav til skritt 🙂

 

Har du prøvd ut oppskriften min på hvordan du rir overganger fra trav til skritt?

Jeg hører gjerne fra deg hvordan det gikk! 🙂