Enda denne opplevelsen begynner å bli noen år gammel, velger jeg å dele erfaringene om den med dere!

10 fulle dager med dressurridning på veltrente Grand Prix lusitanohingster, i solfylte Portugal. Drømmeferien min ble oppfylt i 2011, ved Alcainca, som ligger rett utenfor Lisboa, hovedstaden i Portugal.

Med to rideøkter om dagen, 1.5 time hver, ble det mye trening og mye støle muskler for en som ikke rir så ofte som hun skulle ønske 😉

Hestene var fantastiske – det er som noen sier, lusitanoene er hesteverdenens Rolls Royce. Maken til begevelser, følsomhet (stort pluss i min bok!), arbeidslyst og vennlighet skal man lete lenge etter. Oppvarmingen bestod av Spansk skritt, piaffe og passasje (!), før vi trente på versader, travers, og siden kontragalopp og bytter. Det slo meg hvordan hestene elsket å danse, at de fikk «leke» seg med vanskelige øvelser, og av og til viste seg mer frem enn hva jeg som rytter skulle ønske. Hehe, en av hestene kunne levade, og misforstod min piaffekommando (se bilde), så da fikk jeg en liten lærepenge rett som det var 🙂

Ved siden av undervisningen, fikk vi se beriderne trene unghester og de andre, veltrente dressurhestene. Det er noe ved å se hester danse med ryttere som ser ut til å ikke bevege seg, som gjør dressursporten så kunstnerisk og majestetisk. Jeg kunne sittet og sett på 24/7!

Instruktørene var så rolige, ikke bare med rytterne men også med hestene. Hestene hadde en ro jeg aldri hadde sett i Norge. Hestene ble ridd med forståelse, med systematikk og «med hjerte». Absolutt en opplevelse for livet, og noe jeg anbefaler på det sterkeste!