Noe aldeles nydelig oppstår når samspill skapes mellom hest og rytter. De stegene rytteren sitter med hesten i balanse, med egen styrke til å være i flyt med hestens bevegelser, kunne forutse hva som kommer, og danse med hesten med mykhet.
For meg som instruktør er disse øyeblikkene magiske. Jeg vet hva som ligger bak for å komme dit. År med trening, prøving, justering, tårer av glede og tårer av frustrasjon. Og alle stegene på veien. Alle erfaringene, alle sitsjusteringene, for å komme tilbake til kroppen, til en sits som kommuniserer klart og rettferdig, og som ikke er i veien for hesten.
Jeg vet at du ønsker å oppnå dette. Og å se resultatene. Aller helst i går. Men la meg få påvirke deg nok til å være tålmodig. Bruk øktene med hesten fornuftig. Et skritt frem, et tilbake og to skritt fremover neste gang.
Et lite eksempel; overganger
Vent til du kjenner at både du og hesten er klare for den overgangen. Kjenn etter, hva er det min hest trenger akkurat nå? Og hvordan kan jeg hjelpe ham dit, akkurat nå? Om hesten er anspent, gi ham tid til å finne roen. For noen hester er det en noe lenger form, roligere tempo, at du selv puster roligere. For andre er det bakkearbeid først. For å finne tilbake til kontakten og at hesten får komme tilbake inn i sin kropp, og ned fra “hodet”. For enkelte er det spesielle øvelser som gjør at de blir mer fokuserte og avspente. Din jobb som rytter er å finne nøkkelen for hva som fungerer for din hest, i dag, nå.
Jeg tror på at veien til et harmonisk samspill og der overganger og øvelser kan skje “akkurat ved E”, er arbeidet du legger i forkant. At det grunnleggende er på plass. At du bruker tid på å forberede hesten din til den overgangen, at du rir hjørnet godt og ikke bare raser forbi fordi “sporet svinger der og jeg vil ikke kræsje i gjerdet”. Om hesten din har vanskeligheter for å gjøre gode tempovekslinger, vil dette oftest forplante seg til overgangene dine også. Kanskje du får en overgang, men hesten slipper ryggen i den. Eller blir anspent. Hva gjør -du- som rytter før overgangen? Jeg oppmuntrer mine elever til å ta seg god tid, og se på overgangen som en egen øvelse i seg selv. Ri mange overganger, ja, men ri dem med en intensjon. I starten, bruk 20 meter (eller mer!) på å forberede deg og hesten. Gjør de justeringene du trenger i setet, med sjenklene, støtten i tøyene, se om du klarer å beholde kraften og flyten og formen på hesten i en tempoveksling før du ber om overgangen. Trav-skritt-trav-skritt-trav. Ikke hastverk. Men fortløpende overganger, med nok tid i mellom til å finne kontakten og balansen med hesten slik at dere begge er klare.
Og først når du kjenner at, ja, nå er vi samstemte, dette kjentes bra ut (merk, ikke perfekt, men bra!), så kan du be om overganger med mindre tid i mellom. Men; behold roen, kontakten med hesten. Ikke la jakten på det perfekte gå utover arbeidet som foregår akkurat her, akkurat nå.
Legg grunnlaget skikkelig for å kunne høste godene
Det du vil oppdage er at dette grunnleggende arbeidet tar mer tid enn du hadde trodd. Samtidig, når du begynner å jobbe -sammen- med hesten din, føle og lese signalene, gi den det den trenger, slik at dere er mer på nett, så vil du nokså raskt kunne få raskere resultater. For da er grunnlaget, tilliten, harmonien i bunn, og du kan enklere beholde det som utgangspunktet når dere trener videre sammen.
“Skynd deg langsomt” sa min gamle trener, Jakob Kielland. Det er ingen quick fix. Men fy søren så gode resultater det blir av det, når en bare legger ned arbeidet! 🙂
Foto: Bildet er av meg og min gamle connamaravallak Kærvangs Napoleon, under en konsentrert dressurøkt ca år 2005-2006.
