«Hvor skal jeg slå ham?» – Min 9-årige rideelev hadde akkurat fått en pisk i hånden. Hun hadde ønsket en pisk for at hesten skulle gå raskere.
Med ett gikk det mange tanker gjennom hodet mitt. Hun er på timen for å ha det gøy, oppleve mestring og lære å ri litt bedre. Hesten hun rir har ikke noe valg annet enn å vise gjennom sitt kroppsspråk om han trives som rideskolehest eller ikke, eller om han trives med den rytteren som er oppå. Som rideinstruktør er det mitt ansvar å fange opp hestens signaler til enhver tid og sikre at hestens velferd ivaretas etter beste evne.
«Du skal ikke slå ham» var min respons. Ved å holde en pisk i hånden kan dette være nok til at hesten lystrer deg litt bedre. Mer enn nok. Det er aldri riktig å slå et dyr.
Spesielt ikke et godlynt vesen med myke ører og et varmt blikk som ikke bare lar deg få sitte på ryggen dens. Den lar deg også bestemme hvor den skal gå, hva den skal gjøre og for hvor lenge. Det er viktig at vi hestefolk stopper opp innimellom og tar innover oss den ydmykheten. Vi har et ansvar i å være pådrivere for å skape tillit med hesten vår.
Pisken er ment brukt som et hjelpemiddel i ridning. Presisering av våre signaler til hesten. Det er flere måter å bruke en pisk på som ikke innebærer å slå. Den kan brukes til å vise retning, vise hvilket bein vi ønsker å påvirke, hjelp til å engasjere bakparten slik at den lettere bruker musklene sine på en bærekraftig måte, og energien gjennom lett «tapping» for å nevne noe. Men ja, det krever en tanke bak og en kontrollert hånd som evner å tilpasse bruken etter hvilken kommunikasjon som ønskes formidlet, og det på en rettferdig måte. Kjenner jeg stiller meg selv spørsmålet nå – finnes det virkelig en “rettferdig” måte å bruke en pisk på.
I det siste har det vært alvorlige dyrevernsaker som er kommet opp i vår idrett, hos eliten. Dette er ikke første gang – men reaksjonene har vært massive.
En burde kunne forvente at eliteryttere og -staller tar sitt ansvar som forbilder, så klart i tillegg til ansvaret en skulle forvente de tok i forhold til hestevelferd. Dessverre er det ikke alltid disse forventningene innfris.
De av oss som underviser de lavere nivåene har også et stort ansvar for å sikre hestevelferden i stallen så vel som under ridning. Bevisstgjøring rundt vår egen rolle og privilegiet å være rytter er så ufattelig viktig å ta seriøst. For vi utgjør inngangsportalen til hestesporten.
Det var noe med hvordan spørsmålet “hvor skal jeg slå ham” som fikk meg til å reflektere over bruken av pisk. Vi rideinstruktører har et meget stort ansvar i vurderingen om pisken har en plass i hånden til akkurat den eleven, akkurat der, og med den hesten, eller ikke. Hvis svaret er “ja” er det vår oppgave å sikre human bruk av pisken. Men, hva som svaret på spørsmålet egentlig alltid bør være “nei”? Kanskje dét ville ha ledet til bedre kommunikasjon med den firbeinte og bedre ridning og resultater?
