Hva gikk bra i dag? Under treningsøkten? Under selve øvelsen?

Hva skjer når vi skifter fokus bort fra det som gikk “dårlig”, og ikke var “perfekt”, til å se etter det som gikk bra?

• Vi får en mer positiv holdning til øvelsen
• Vi blir mer oppmerksom på innvirkningene av sitsen vår i forkant av, under, og etter øvelsen
• Vi ser etter hva som fungerte, og hvilke områder som hadde forbedringspotensiale, uten å bli frustrerte, lei oss, eller enda verre, -sinte- på oss selv som rytter eller hesten. Dette gjør det enklere å ta lærdom, trene på det som fungerte eller gjøre små justeringer og dermed utvikle oss som ryttere.

Vi vil vel alle bli gode ryttere. Men istedenfor å tenke på andres definisjon av det å være en “god rytter”, still deg selv spørsmålet: Hva legger du i det å være god?

Er det å kunne ri krevende øvelser?

Kunne ri vanskelige hester? Eller, ri godt trente hester?

At hesten din går stabilt i form i alle gangarter og overganger?

At du scorer en viss prosent på konkurranser eller kommer hjem med førstepremier?

Er det at du har falt av 100 ganger?

Kanskje er det å føle deg kompetent, eller å ha en rytterfølelse som har utviklet seg over tid, som gjør at du kan tilpasse deg hestens behov der den er i dag?

For i bunn og grunn er det jo din egen definisjon som er viktig. Og uansett hvor du er som rytter i dag, så er det alltid verdifullt å ha en positiv holdning til hvor du er, og hvor du vil hen. For å kunne bli bedre, må du være bevisst hvor du er hen i dag, og vite hvor du vil med ridningen, og med hesten din.

Jeg tror en av de viktigste nøklene ligger i spørsmålet:

Hva gikk bra?